Hvert eneste år blir det avdekket kattekolonier og ville katter i Norge. Noen ville katter lider veldig mye, og dessverre er kommuner og Mattilsynet raske til å avlive dyrene, uten å prøve å omplassere dem. Det kan faktisk virke mot sin hensikt. Avlivingskampanjer kan sende et signal om at katter er verdiløse. Dessuten vil det ofte komme nye katter og ta over området etterpå, slik at avlivingskampanjer ikke løser problemet på sikt.

Hvordan oppstår kattekolonier?

Kattekolonier kan oppstå på ulike måter. Noen kolonier eies av privatpersoner som ikke har kastrert kattene sine, og dermed mister kontrollen over antall katter. Disse personene er ikke nødvendigvis dyremishandlere. Dyremishandlere ender ikke opp med kattekolonier, for de tar livet av uønskede kattunger, ofte på grusomme måter. De som ender opp med kattekolonier, er mennesker som ikke har hjerte til å drepe kattene sine, men som allerede har så mange katter at de ikke har råd til å kastrere dem.

Kattekolonier kan også være ville, altså hjemløse. Disse kattene stammer fra kjæledyr som enten har gått seg bort eller har blitt dumpet av eierne sine. For eksempel er det mange som bare slipper katten løs når de skal på ferie, og tenker at katten klarer seg selv, men det gjør den naturligvis ikke. Dersom katten i tillegg er ukastrert, kan den få mange kattunger.

Hva bør gjøres?

På denne nettsiden handler alt om katter, og vi ønsker at alle katter skal ha gode liv. Løsningen for å unngå kattekolonier er å fange inn og omplassere kattene. Når kattene blir omplassert i stedet for å bli avlivet, sendes et tydelig signal om at kattene har stor verdi. Dette kan bidra til å øke respekten for katter. Katteeiere bør ta ansvar gjennom å kastrere kattene sine. Folk som allerede har for mange katter, og ikke har råd til kastrering, bør få rabatt eller økonomisk støtte til kastreringen, før de mister kontroll og ender opp med kattekolonier.